HALVT R I DAG :D

Hei :D

I dag har jeg og Renate vrt sammen i et halvt r OuO Hun er my one and only <3 Dette halve ret har gtt veldig fort, men det har vrt et av de bedre halvrene i livet mitt ^^ Jeg er s glad for at hun svarte ja den gangen jeg spurte henne. Hadde hun ikke svart den gangen, s hadde jeg gitt opp XD


ELSKER DEG HELT TIL MNEN OG TILBAKE!! <3

Er du i et forhold?

MeNeko^.^

!!DDYR: SISTE DEL!!

!!DEL 1!! !!DEL2!! !!DEL3!!

Jeg dro til tenkeplassen i dag for f slutt p det hele. Kvelden fr hadde nemlig mamma hatt en skikkelig prat med meg om dette. Hun fant et brett med hennes piller liggende i en av buksene mine, og klikket helt fullstendig. Hun skjnte hvorfor jeg hadde blitt s tynn som jeg er, og kjeftet meg ut. Pappa ble ogs dratt inn i dette. De sa de skulle sende meg til psykolog, og finne folk som kunne hjelpe meg til f slutt p denne sykdommen.

Den natten etter dette l jeg vken lenge og kikket opp i taket. Jeg tenkte p det foreldrene mine hadde sakt om psykologen og alt det der om de folka som skulle hjelpe meg. Jeg orket ikke sitte med noen og snakke med dem om problemene mine. Hele tanken p hive seg p den karusellen fikk magen min til knytte seg. Jeg trodde jeg ikke kom til vre sterk nok til g igjennom den prosessen og at det hele kom til ende vondt uansett. Jeg bestemte meg for gjre det neste dag, istedenfor torturere meg selv igjennom den prosessen. N i ettertid skulle jeg inderlig nske jeg s en annen utvei.

Jeg vknet opp og pakket sekken med et eple og en flaske vann. Lappen ble skrevet, og jeg plasserte den fint p kjkkenbenken fr jeg dro. Da var jeg sikker p at de s den nr de vknet opp. Fttene mine listet seg ut utgangsdra, og inn i garasjen for hente et tau. Pappa har veldig mye rart liggende i garasjen. Der har vel alle fedre egentlig. Jeg fant tauet, og dro ut i skogen. I dag var dagen tenkte jeg. Alt skulle bli over.

Jeg l litt p steinen, og kikket opp. Forberedelsen startet i hodet mitt, og jeg begynte gruble p om jeg virkelig var klar for dette. Kroppen min reiste seg forsiktig men bestemt og gikk mot det nrmeste treet. Det var det treet som fuglene fly opp fra i stad. Det var et gammelt og hyt eiketre. Treet har vrt der s lenge jeg kan huske, og jeg har alltid pleid klatre i det hvis jeg ble lei av i sitte p steinen tenke

Hendene mine formet en knute p enden av tauet, og slang det over den laveste greina. Delen av tauet som ikke var knute p, knyttet jeg rundt stammen p treet. Jeg fant en stein st p, slik at jeg rakk opp til lkken. Lkken gled over hodet mitt, og plasserte seg under haken min. Dette er slutten tenkte jeg, og det var n min tur til takke for meg. Hele kroppen min vibrerte som en massasjestol. Det var ikke den riktige mten ende dette p, men jeg orket ikke styre med fikse problemene mine. De vil jo bare hjelpe meg, men jeg hadde ikke klart vre med p noe snt.

Jeg sparket steinen bort og ble hengende. Kroppen min dinglet frem og tilbake. Beina mine var bare noe f centimeter over bakken og dinglet. Lkken strammet seg, og jeg kjente at jeg ikke fikk nok luft. Det var veldig smertefullt, men jeg beroliget meg selv ved si at det snart var over. Det siste jeg husker var at jeg s min mamma stende foran meg. Hun hadde tydeligvis merket det var noe siden jeg hadde vrt borte en stund. Hun visste hvor tenkeplassen min var, og lp nok dit s fort hun kunne i panikk for at noe vondt skulle skje men hun var for sen.

Trer rant ned over kinnene mine de siste sekundene jeg hang der. Mamma var helt i sjokk. Hun bare sto der som et ddyr som akkurat hadde ftt ye p ulven bak den og ikke klarte tenke. Jeg kunne se redselen i ynene hennes, og hun flte seg sikkert helt hjelpels. Det var ingenting hun kunne gjre, for det var bare noen f sekunder til det hele var over. Mitt siste ord var farvel, og jeg husker ikke noe etter det.

Planen min fikk en uventet vending da mamma kom. Det var ikke meningen at noen skulle se dette. Bildene av meg som henger i eika hjemsker henne sikkert hver natt. Hun brer nok anger for at hun ikke reagerte. Sjokket var for stort for henne, og jeg hper inderlig pappa ikke ble sur p henne. Jeg hper at tapet av meg ikke var for tungt. De elsket meg og ville bare det beste for meg, men jeg var ikke sterk nok.

MeNeko^.^

Ddyr DEL 3!!!

!!DEL 1!! !!DEL2!! !!DEL3!! !!SISTE DEL!!

Denne dagen var en helt annen dag. Jeg dro opp hit av en spesiell grunn. Det var denne dagen det skulle skje. Alt var planlagt, og ingen visste hvor jeg befant meg. Jeg la igjen en lapp hjemme hvor det stod at jeg gikk meg en tur, og at det tar en stund fr jeg var tilbake.

Kvelden fr hadde foreldrene mine snakket med meg om problemet mitt. Jeg har hatt problemer med meg selv og vekten min helt siden jeg var liten, og jeg bestemte meg for gjre noe mere med det p videregende. Jeg s p kjendiser, modeller og bloggere som var tynne.

Det var en spesiell blogg som jeg fulgte. Eieren av bloggen hadde samme navn som meg, og han hadde et par kilo ekstra han ogs. Plutselig ble han veldig tynn. Han hadde pleid skrive om at han hadde trent og slikt, men aldri hva han spiste. En dag svarte han p et sprsml fra en av leserne hans som lurte p hvorfor han hadde blitt s tynn. Han svarte med at det var spiseforstyrrelser. Jeg fikk sjokk, og jeg sluttet lese bloggen hans.

For pvirke vekten min begynte jeg trene, men jeg ble aldri fornyd med resultatene. Det hele gikk for sakte, og jeg var for desperat. Jeg husket plutselig p hva han bloggeren hadde gjort for bli tynnere, s jeg kuttet konsekvent ned p matinntaket mitt. Frokost og lunsj ble fjernet for godt, og jeg spiste ikke s mye ellers heller. Jeg passet p f i meg vitaminer og nok vann slik at kroppen min ikke forandret seg s mye. Jeg hadde nemlig lest at hrkvaliteten blir mye drligere hvis man ikke fr i seg de nringsstoffene man trenger, og at det ofte er et synlig tegn p at noen har en spiseforstyrrelse.

Min mammas ADHD ? piller var ogs noe jeg brukte for spise mindre. Hun har hele tiden klaget p at hun mister matlysten av de pillene, og jeg s p de pille som en gylden mulighet til holde sulten borte. Det l alltid et brett slengende rundt et sted hvis man lette etter dem. Hun hadde ikke oversikten p hvor de var hen, s jeg tenkte hun ikke ville merke det.

Kiloene raste av meg, og jeg ble stadig tynnere. Jeg var s stolt over meg selv og resultatet jeg fikk. Jeg hadde jo endelig klart bli tynn nok. Like tynn som alle de modellene, kjendisene og bloggerne man ser rundt forbi p nettet. Det eneste som jeg ikke er stolt over, var at jeg gjorde dette p helt feil mte. Jeg hadde utviklet anorexia, og jeg var fullt klar over at dette kom til g galt hvis dette ikke stoppet frdet var for sent.

MeNeko^.^

Ddyr DEL 2!!!

!!DEL 1!! !!DEL2!! !!DEL3!! !!SISTE DEL!!

Jeg fant stedet en dag jeg hadde lyst til reise ut p et eventyr som seksring. Mamma var veldig flink til lese bker for meg da jeg var liten, og det var veldig inspirerende for meg. Jeg fikk en utrolig fantasi, og jeg kunne leke hva som helst. En dag kunne sengen min vre en skute, og en annen dag kunne det vre et slott. Denne gangen ville jeg s gjerne finne en drage, og mamma hadde lest at det var drager dypt inne i alle skoger. Jeg gikk og gikk p mine puslete ftter, og merket at jeg var langt ifra hjemmet mitt.

Eventyret mitt endret seg kjapt da jeg prvde finne veien hjem igjen. Pulsen kte, og svette piplet nedover ryggen min. Alle de vonde tankene knyttet seg i magen min, og jeg flte meg uvel. ynene mine ble fuktigere og fuktigere. Jeg visste at jeg var langt inni skogen, s det ville vre vanskelig finne meg hvis jeg begynte rote meg videre innover i skogen.

Til slutt fant jeg meg en pen plass p toppen av en liten knaus. Den var dekket av mose, og det var en stein der som var akkurat passelig sitte p. Det hang tynn tke i luften, og det var ikke stort med sollys. Det var bare noen f trr rundt knausen, s det var relativt pent. Jeg tenkte de burde klare finne meg her.

Tiden gikk, og flere tanker svirret rundt oppe i hodet mitt. Jeg tenkte p mye rart, og forberedte meg p at det ikke var sikkert jeg kom meg hjem igjen. I den ene boken mamma leste for meg, s var det en mann som hadde bestemt seg for leve ute i skogen. Han levde p sopp, mose og vann fra bekken. Dette var noe jeg trodde jeg ogs kunne klare, hvis det ble til at jeg endte opp her for alltid.

Stedet er akkurat likt den dag i dag. Akkurat like dust, det luktet jord, mosen var myk og stenen var kald. Akkurat slik har det alltid vrt. Det er litt underlig at det har holdt seg helt likt opp igjennom rene. Jeg begynte tro at det var noen magiske vesener som alltid visste nr jeg kom og endret stedet til slik jeg husket det.

Foreldrene mine fant meg til slutt. De lp mot meg og klemte rundt meg. De har alltid vrt veldig glad i meg, og det er noe jeg alltid har visst. Jeg fulgte med dem hjem igjen, og siden den den gangen har dette stedet alltid vrt en plass hvor jeg har gtt for tenke.

MeNeko^.^

Selfie

I'm not cute, but I'm a monster :3

MeNeko^.^

Ddyr DEL 1!!!

!!DEL 1!! !!DEL2!! !!DEL3!! !!SISTE DEL!!

Denne fortellingen er egentlig ganske trist. Det skjer ikke s mye DEL 1, men du m ikke stoppe for det om. Den blir bedre og bedre.

Hallo! ropte jeg hyt, jeg hrte ekkoet sl tilbake mot meg. Noen fugler fly opp fra et tre i nrheten. Beina mine var slitne og sre. Jeg gled ned p en stein og la hodet i hendene og begynte nynne p en sang. Dette er en dag jeg husker veldig godt, hvor alt gikk nesten etter planen og jeg fikk gjort det jeg skulle.

Det var s deilig kunne vre helt alene for meg selv igjen, og komme seg vekk fra alt det styret som ventet meg hjemme. Her ute i skogen fles det ut som om tiden str stille og at man er fri til gjre hva enn man vil. Ingen er her for mase p deg, eller si hva du burde gjre og ikke gjre. Helt alene. Bare meg og den kjlige vrbrisen og noen sm spirer som blir til blomster en dag.

Flelsen av mosen under fttene mine, og den kalde ruglete steinen fltes himmelsk ut. Mosen var fuktig av morgendugg, og steinen hadde ikke blitt varmet opp av solen enda s den var god og sval. Solen hadde ikke klart titte igjennom de majestetiske tretoppene, men noen f solstrler hadde greid snike seg igjennom noen av grenene slik at det var et snev av lys i den ellers duse skogen. Det var noe tkete, og marken var fortsatt fuktig. Lukten av jord fylte neseborene mine og den friske luften fltes godt i lungene mine, men dette var siste gang.

Dette var fristedet mitt. Hit dro jeg alltid for tenke litt og f orden p det som svirret i hodet mitt, og alt som skjedde rundt meg. Stedet var ganske langt inn i skogen, s man kjenner p beina at man gtt langt. Jeg har vrt her mange ganger fr opp igjennom rene, og det har hjulpet meg mye.

Vil du lese resten?

MeNeko^.^

Pitch perfect

Hei :D

N i det siste har det vrt mye stress. Har vrt s mye ordne. Nettet hos mamma har vrt borte en god stund ogs D: Dette er det siste ret mitt p videregende fr jeg skal ut i lre. Jeg har nesten ftt ordnet meg lrlingeplass, for jeg er heldig med at de har likt meg og vil ha meg de fleste plassene jeg har vrt.

Fra i dag er det ikke stort med stress igjen av skoleret, s n m jeg blogge c: Jeg har en stoooor overraskelse til dere angende den konkurransen jeg har deltatt p. Jeg kommer til si det ganske snart. I noen dager n, s kommer jeg til publisere en fortelling del for del. Hper dere liker den :D

HAR FTT NYTT DESIGN AV VERDENS BESTE RENATE OGS OuO

Har du hatt mye stress i det siste?

MeNeko^.^

hits