HALVT ÅR I DAG :D

Hei :D

I dag har jeg og Renate vært sammen i et halvt år OuO Hun er my one and only <3 Dette halve året har gått veldig fort, men det har vært et av de bedre halvårene i livet mitt ^^ Jeg er så glad for at hun svarte ja den gangen jeg spurte henne. Hadde hun ikke svart den gangen, så hadde jeg gitt opp XD


ELSKER DEG HELT TIL MÅNEN OG TILBAKE!! <3

Er du i et forhold?

MeNeko^.^

!!DÅDYR: SISTE DEL!!

!!DEL 1!!                     !!DEL2!!                       !!DEL3!!

 

Jeg dro til tenkeplassen i dag for å få slutt på det hele. Kvelden før hadde nemlig mamma hatt en skikkelig prat med meg om dette. Hun fant et brett med hennes piller liggende i en av buksene mine, og klikket helt fullstendig. Hun skjønte hvorfor jeg hadde blitt så tynn som jeg er, og kjeftet meg ut. Pappa ble også dratt inn i dette. De sa de skulle sende meg til psykolog, og finne folk som kunne hjelpe meg til å få slutt på denne sykdommen.

Den natten etter dette lå jeg våken lenge og kikket opp i taket. Jeg tenkte på det foreldrene mine hadde sakt om psykologen og alt det der om de folka som skulle hjelpe meg. Jeg orket ikke å sitte med noen og snakke med dem om problemene mine. Hele tanken på å hive seg på den karusellen fikk magen min til å knytte seg. Jeg trodde jeg ikke kom til å være sterk nok til å gå igjennom den prosessen og at det hele kom til å ende vondt uansett. Jeg bestemte meg for å gjøre det neste dag, istedenfor å torturere meg selv igjennom den prosessen. Nå i ettertid skulle jeg inderlig ønske jeg så en annen utvei.

Jeg våknet opp og pakket sekken med et eple og en flaske vann. Lappen ble skrevet, og jeg plasserte den fint på kjøkkenbenken før jeg dro. Da var jeg sikker på at de så den når de våknet opp. Føttene mine listet seg ut utgangsdøra, og inn i garasjen for å hente et tau. Pappa har veldig mye rart liggende i garasjen. Der har vel alle fedre egentlig.  Jeg fant tauet, og dro ut i skogen. I dag var dagen tenkte jeg. Alt skulle bli over.

 

 

 Jeg lå litt på steinen, og kikket opp. Forberedelsen startet i hodet mitt, og jeg begynte å gruble på om jeg virkelig var klar for dette. Kroppen min reiste seg forsiktig men bestemt og gikk mot det nærmeste treet. Det var det treet som fuglene fløy opp fra i stad. Det var et gammelt og høyt eiketre. Treet har vært der så lenge jeg kan huske, og jeg har alltid pleid å klatre i det hvis jeg ble lei av i sitte på steinen å tenke

Hendene mine formet en knute på enden av tauet, og slang det over den laveste greina.  Delen av tauet som ikke var knute på, knyttet jeg rundt stammen på treet. Jeg fant en stein å stå på, slik at jeg rakk opp til løkken. Løkken gled over hodet mitt, og plasserte seg under haken min.  Dette er slutten tenkte jeg, og det var nå min tur til å takke for meg. Hele kroppen min vibrerte som en massasjestol.  Det var ikke den riktige måten å ende dette på, men jeg orket ikke å styre med å fikse problemene mine. De vil jo bare hjelpe meg, men jeg hadde ikke klart å være med på noe sånt.

Jeg sparket steinen bort og ble hengende. Kroppen min dinglet frem og tilbake. Beina mine var bare noe få centimeter over bakken og dinglet. Løkken strammet seg, og jeg kjente at jeg ikke fikk nok luft. Det var veldig smertefullt, men jeg beroliget meg selv ved å si at det snart var over. Det siste jeg husker var at jeg så min mamma stående foran meg. Hun hadde tydeligvis merket det var noe siden jeg hadde vært borte en stund. Hun visste hvor tenkeplassen min var, og løp nok dit så fort hun kunne i panikk for at noe vondt skulle skje men hun var for sen.

Tårer rant ned over kinnene mine de siste sekundene jeg hang der. Mamma var helt i sjokk. Hun bare sto der som et dådyr som akkurat hadde fått øye på ulven bak den og ikke klarte å tenke. Jeg kunne se redselen i øynene hennes, og hun følte seg sikkert helt hjelpeløs. Det var ingenting hun kunne gjøre, for det var bare noen få sekunder til det hele var over. Mitt siste ord var «farvel», og jeg husker ikke noe etter det.

Planen min fikk en uventet vending da mamma kom. Det var ikke meningen at noen skulle se dette. Bildene av meg som henger i eika hjemsøker henne sikkert hver natt. Hun bærer nok anger for at hun ikke reagerte. Sjokket var for stort for henne, og jeg håper inderlig pappa ikke ble sur på henne. Jeg håper at tapet av meg ikke var for tungt. De elsket meg og ville bare det beste for meg, men jeg var ikke sterk nok.

MeNeko^.^

Dådyr DEL 3!!!

 !!DEL 1!!                     !!DEL2!!                       !!DEL3!!             !!SISTE DEL!!

Denne dagen var en helt annen dag. Jeg dro opp hit av en spesiell grunn. Det var denne dagen det skulle skje. Alt var planlagt, og ingen visste hvor jeg befant meg. Jeg la igjen en lapp hjemme hvor det stod at jeg gikk meg en tur, og at det tar en stund før jeg var tilbake.

Kvelden før hadde foreldrene mine snakket med meg om problemet mitt. Jeg har hatt problemer med meg selv og vekten min helt siden jeg var liten, og jeg bestemte meg for å gjøre noe mere med det på videregående. Jeg så på kjendiser, modeller og bloggere som var tynne.

Det var en spesiell blogg som jeg fulgte. Eieren av bloggen hadde samme navn som meg, og han hadde et par kilo ekstra han også. Plutselig ble han veldig tynn. Han hadde pleid å skrive om at han hadde trent og slikt, men aldri hva han spiste. En dag svarte han på et spørsmål fra en av leserne hans som lurte på hvorfor han hadde blitt så tynn. Han svarte med at det var spiseforstyrrelser. Jeg fikk sjokk, og jeg sluttet å lese bloggen hans.

 

For å påvirke vekten min begynte jeg å trene, men jeg ble aldri fornøyd med resultatene. Det hele gikk for sakte, og jeg var for desperat. Jeg husket plutselig på hva han bloggeren hadde gjort for å bli tynnere, så jeg kuttet konsekvent ned på matinntaket mitt. Frokost og lunsj ble fjernet for godt, og jeg spiste ikke så mye ellers heller. Jeg passet på å få i meg vitaminer og nok vann slik at kroppen min ikke forandret seg så mye. Jeg hadde nemlig lest at hårkvaliteten blir mye dårligere hvis man ikke får i seg de næringsstoffene man trenger, og at det ofte er et synlig tegn på at noen har en spiseforstyrrelse.

Min mammas ADHD ? piller var også noe jeg brukte for å spise mindre. Hun har hele tiden klaget på at hun mister matlysten av de pillene, og jeg så på de pille som en gylden mulighet til å holde sulten borte.  Det lå alltid et brett slengende rundt et sted hvis man lette etter dem. Hun hadde ikke oversikten på hvor de var hen, så jeg tenkte hun ikke ville merke det.

Kiloene raste av meg, og jeg ble stadig tynnere. Jeg var så stolt over meg selv og resultatet jeg fikk. Jeg hadde jo endelig klart å bli tynn nok. Like tynn som alle de modellene, kjendisene og bloggerne man ser rundt forbi på nettet.  Det eneste som jeg ikke er stolt over, var at jeg gjorde dette på helt feil måte. Jeg hadde utviklet anorexia, og jeg var fullt klar over at dette kom til å gå galt hvis dette ikke stoppet førdet var for sent.

MeNeko^.^

 

Dådyr DEL 2!!!

 !!DEL 1!!                     !!DEL2!!                       !!DEL3!!             !!SISTE DEL!!

Jeg fant stedet en dag jeg hadde lyst til å reise ut på et eventyr som seksåring. Mamma var veldig flink til å lese bøker for meg da jeg var liten, og det var veldig inspirerende for meg. Jeg fikk en utrolig fantasi, og jeg kunne leke hva som helst. En dag kunne sengen min være en skute, og en annen dag kunne det være et slott. Denne gangen ville jeg så gjerne finne en drage, og mamma hadde lest at det var drager dypt inne i alle skoger. Jeg gikk og gikk på mine puslete føtter, og merket at jeg var langt ifra hjemmet mitt.

Eventyret mitt endret seg kjapt da jeg prøvde å finne veien hjem igjen. Pulsen økte, og svette piplet nedover ryggen min. Alle de vonde tankene knyttet seg i magen min, og jeg følte meg uvel. Øynene mine ble fuktigere og fuktigere.  Jeg visste at jeg var langt inni skogen, så det ville være vanskelig å finne meg hvis jeg begynte å rote meg videre innover i skogen.

Til slutt fant jeg meg en åpen plass på toppen av en liten knaus. Den var dekket av mose, og det var en stein der som var akkurat passelig å sitte på. Det hang tynn tåke i luften, og det var ikke stort med sollys. Det var bare noen få trær rundt knausen, så det var relativt åpent. Jeg tenkte de burde klare å finne meg her.

Tiden gikk, og flere tanker svirret rundt oppe i hodet mitt. Jeg tenkte på mye rart, og forberedte meg på at det ikke var sikkert jeg kom meg hjem igjen. I den ene boken mamma leste for meg, så var det en mann som hadde bestemt seg for å leve ute i skogen. Han levde på sopp, mose og vann fra bekken. Dette var noe jeg trodde jeg også kunne klare, hvis det ble til at jeg endte opp her for alltid.

Stedet er akkurat likt den dag i dag. Akkurat like dust, det luktet jord, mosen var myk og stenen var kald. Akkurat slik har det alltid vært. Det er litt underlig at det har holdt seg helt likt opp igjennom årene. Jeg begynte å tro at det var noen magiske vesener som alltid visste når jeg kom og endret stedet til slik jeg husket det.

Foreldrene mine fant meg til slutt. De løp mot meg og klemte rundt meg. De har alltid vært veldig glad i meg, og det er noe jeg alltid har visst. Jeg fulgte med dem hjem igjen, og siden den den gangen har dette stedet alltid vært en plass hvor jeg har gått for å tenke.

MeNeko^.^

Selfie

I'm not cute, but I'm a monster :3

MeNeko^.^

Dådyr DEL 1!!!

 !!DEL 1!!                     !!DEL2!!                       !!DEL3!!             !!SISTE DEL!!

Denne fortellingen er egentlig ganske trist. Det skjer ikke så mye DEL 1, men du må ikke stoppe for det om. Den blir bedre og bedre.

«Hallo!» ropte jeg høyt, jeg hørte ekkoet slå tilbake mot meg. Noen fugler fløy opp fra et tre i nærheten. Beina mine var slitne og såre. Jeg gled ned på en stein og la hodet i hendene og begynte å nynne på en sang. Dette er en dag jeg husker veldig godt, hvor alt gikk nesten etter planen og jeg fikk gjort det jeg skulle.

Det var så deilig å kunne være helt alene for meg selv igjen, og komme seg vekk fra alt det styret som ventet meg hjemme. Her ute i skogen føles det ut som om tiden står stille og at man er fri til å gjøre hva enn man vil. Ingen er her for å mase på deg, eller si hva du burde gjøre og ikke gjøre. Helt alene. Bare meg og den kjølige vårbrisen og noen små spirer som blir til blomster en dag.

Følelsen av mosen under føttene mine, og den kalde ruglete steinen føltes himmelsk ut. Mosen var fuktig av morgendugg, og steinen hadde ikke blitt varmet opp av solen enda så den var god og sval. Solen hadde ikke klart å titte igjennom de majestetiske tretoppene, men noen få solstråler hadde greid å snike seg igjennom noen av grenene slik at det var et snev av lys i den ellers duse skogen. Det var noe tåkete, og marken var fortsatt fuktig. Lukten av jord fylte neseborene mine og den friske luften føltes godt i lungene mine, men dette var siste gang.

Dette var fristedet mitt. Hit dro jeg alltid for å tenke litt og få orden på det som svirret i hodet mitt, og alt som skjedde rundt meg. Stedet var ganske langt inn i skogen, så man kjenner på beina at man gått langt. Jeg har vært her mange ganger før opp igjennom årene, og det har hjulpet meg mye.

Vil du lese resten?

MeNeko^.^

Pitch perfect

 

Hei :D

Nå i det siste har det vært mye stress. Har vært så mye å ordne. Nettet hos mamma har vært borte en god stund også D: Dette er det siste året mitt på videregående før jeg skal ut i lære. Jeg har nesten fått ordnet meg lærlingeplass, for jeg er heldig med at de har likt meg og vil ha meg de fleste plassene jeg har vært.

 

Fra i dag er det ikke stort med stress igjen av skoleåret, så nå må jeg blogge c: Jeg har en stoooor overraskelse til dere angående den konkurransen jeg har deltatt på. Jeg kommer til å si det ganske snart. I noen dager nå, så kommer jeg til å publisere en fortelling del for del. Håper dere liker den :D

HAR FÅTT NYTT DESIGN AV VERDENS BESTE RENATE OGSÅ OuO

Har du hatt mye stress i det siste?

MeNeko^.^

 

hits